Yoga er som livet – en personlig reise

I Januar 2014 gikk jeg på en strand i Nosara på Costa Rica og filosoferte over fremtiden. Jeg nærmet meg ferdig yogalærerutdannelse og hadde praktisk talt hele verden som arbeidsplass, hvis jeg ville. Likevel var det noe som gjorde at jeg hadde en dragning tilbake til Øyer. Til hjembygda mi. Til familien min.

Yogaen kom inn i livet mitt første gang i 2011. Jeg bodde da i Bergen og jobbet som prosjektleder i oljebransjen. Yoga ble raskt en motvekt til livet jeg levde som inneholdt mye aktivitet, stress og lite hvile. I 2013 traff jeg den berømte veggen, sa opp jobben min, og flyttet tilbake til hjembygda Øyer i Gudbrandsdalen. Tidenes selvransakelse over hvorfor livet, slik jeg levde det, resulterte i kollaps var et faktum. Yoga ble for meg et avgjørende verktøy for å kunne finne svar, sette en ny kurs, og komme meg tilbake til arbeidslivet.

Høsten 2014 åpnet jeg dørene til ØyerYoga. Jeg er så glad for at jeg kasta begge beina rett ut i et farvann jeg ikke ante dybden av, og åpnet eget yogastudio. Stolte på meg selv. Stolte på omgivelsene mine. Stolte på at livets skole ville gi meg støtte og råd på veien.

Gjennom mine yogatimer bestemte jeg meg for å dele ufiltrert. Være åpen. Være sårbar. Vise tillit. Våge å dele budskap som var en motvekt til samfunnet vi lever i. Ikke komme med noe rask løsning på folks utfordringer. Heller oppfordre til å lytte innover. Til hjertet. Til den indre stemmen vi neglisjerer. Kanskje i frykt for ikke å bli godtatt. Ikke være gode nok. Ikke gjøre det folk forventer av oss.

Tillate hver person og få lov å komme på yoga matta med den historien de bar med seg. Med de utfordringene de hadde. Jeg oppfordret til å bare være. Bare puste. Møte deg selv med vennlighet, uten å dømme. Gjennom fokus på disse enkle (med dog så vanskelige) ting, kan vi mennesker få en bedre relasjon til oss selv og våre omgivelser. Uten at noe konkret har endret seg rundt oss, så har vi endret vår måte å møte oss selv og verden på. Yogaens magi i full blomst!

Det jeg ikke var forberedt på var enkelte menneskers ønske om å dele ufiltrert tilbake. Vise meg tillit. Tørre å være sårbare. Tørre å vise hvem de egentlig er. Bak fasaden. Bak alle rollene. Når vi bare er de vi er. Innerst inne.

Våren 2018 satt jeg og så utover Øyerbygda. Datteren min på 3,5 måneder lå og sov i vogna. Jeg kjente en indre uro. Det var ”noe” som ikke stemte. Sannheten som møtte meg forsøkte jeg først å skyve bort, men erfaring tilsier at den vil innhente deg før eller senere, så jeg bestemte meg, for å ønske sannheten velkommen.

Ankeret mitt i Øyer var borte. Kanskje hadde det heller aldri vært der hvis du spør hjertet mitt. Ankeret mitt fantes nok bare i den ”fornuftige” hjernen. Jeg skjønte; det er på tide å seile videre og ankre opp der hjertet mitt fortalte meg at jeg ville være; på fjellet.

I vinter har jeg fordypet meg i yogafilosofi. Det har gitt meg dypere innsikt og forståelse. Yoga er ikke bare fysiske stillinger og pust. Det er mer under overflaten. Jeg er opptatt av å formidle yoga på en måte som gjør det er gjenkjennbart for hverdagsmennesket. For det er vel det vi er, alle sammen. Hverdagsmenneske. At det vi gjør er godt nok. At de vi er, er gode nok.

Utgangspunktet til Yogafilosofien er at alle mennesker er gode nok som vi er. At vi ikke trenger å søke ut i rollene eller omgivelsene våre på bekreftelse på at vi er gode nok. Klarer vi å finne fred med de vi er, omgivelsene og livet slik det er, til en hver tid, kan vi stå stødigere i oss selv. Kanskje kan yoga være en vei til indre ro, for andre enn meg også.

Ta til deg disse omsorgsfulle ordene til Yogafilosofien;

At du er god nok som du er.

Marita